Hva har formet DIN musikksmak?
januar 18, 2008Barne og ungdomsårene er viktige for både identitet og selvbilde, og jeg tror at alle, ALLE (kanskje med unntak av “drillo”) enellerannen gang i barne og ungdomsårene har ramlet over artister og band som har truffet dem rett i hjertet, og formet synet deres på musikk for alltid, musikk som slår an en streng i en som aldri siden har sluttet å vibrere….
Jeg har et par sånne album som har hatt stor innflytelse på meg og mitt musikalske liv.
For meg var det å høre Fairport Convention sitt album “Full House” i 1970, og omtrent samtidig høre den første platen til T-rex, (den som bare heter t.rex), alt dette i en alder av 7 år…..hvor jeg måtte sniklytte på platene igjennom loftsluken til loftsrommet mine eldre brødre bodde, og hvor det eneste stereoanlegget i huset befant seg.
Noen år senere ble det Slade, som var MITT band, som JEG hadde “oppdaget” helt selv(og nå snakker vi 1973-4) og jeg synes fremdeles at dette er fantastisk musikk……
Så her er utfordringen til dere bloggmennesker…. Hvilken plate, eller hvilke plater har vært med på å forme DERES musikalske identitet??
Snevre det inn til tre, eller i verste fall fem….. hansken er kastet….
Ahh…mitt første idol var Elvis, så først burde jeg vel trekke frem min aller første LP som var en Greatest Hits-sak med Herr Presley. Husker ikke tittelen, men lurer på om ikke det var en fransk utgave av alle ting.
Så oppdaget jeg Rod Stewart på et eller annet vis. Først via den i ettertid temmelig miserable plata Blondes have more fun, men den fikk meg til å kjøpe en LP med mange av høydepunktene fra den perioden Roddern var virkelig god. Every picture tells a story, Maggie May, You wear it well, Handbags and gladrags. Den var fin!
Men det sa ikke skikkelig pang før jeg nærmest ved en tilfeldighet befant meg i Drammenshallen under en konsert med Bruce Springsteen i 1981. Så jeg må nok si at hvis det er noen plater som har formet både musikksmak og identitet hos meg så må det være The River som jeg fikk 100 spenn for å kjøpe, men betalte en kompis 50 spenn for å stjele og kjøpte is og brus for resten. Jeg gikk med avisa den sommeren, og etter å være ferdig med ruta lå jeg alltid på sofaen etterpå med høretelefoner og The River på. Siden kjøpte jeg Darkness on the edge of town og Born to Run, og der har vi i grunnen soundtracket til ungdomsårene mine. Naturligvis sammen med Born in the USA, men det er de tre andre som står sterkest hos meg, både i minnet og i kvalitetsvurdering.
… jeg skal prøve å komme sterkt tilbake på dette når jeg endelig får scanneren min til å adlyde.
… jepp, det innebærer bilder, altså … skulle det bety.
Min smak innen musikk… I de formative år så i aller høyeste grad min far, merkelig det der, men også min mor, helt klart. Først og fremst disse to. Og da var det Daniel Lanois, The Moody Blues, Beatles, Leonard Cohen, Suzanne Vega, Doors, samt mye og snodig irsk og skotsk folk, med mer. Men i senere tid, tok Madrugada meg med storm en kald og kjip høst i en kjellerstue, da jeg hadde friår, hadde klippet av meg alt håret og mekket websider for ymse. Ellers er Joan Armatrading spikret som torskehaler mot naustveggen på en sommerdag, du vet.
Nei, det var jo plater det var snakk om, beklager blingsingen her. Kremt.
Da blir det som følger fra 1-3.
1. The Best of Leonard Cohen – Leonard Cohen
2. This is The Moody Blues – The Moody Blues
3. Industrial Silence – Madrugada
Ja, jeg vet, 2 samlealbum, men de er fryktelig gode altså.
Hmmm..
Storebroen til en venninne, som forøvrig var såååå kjekk, spilte “Sunday bloody Sunday” en gang jeg var på besøk i 1987, og i et forsøk på å imponere fikk jeg tak i “The Joshua tree” senere samme år
Når så “Rattle and hum” kom året etter var jeg solgt for lengst, og det var U2 for alle pengene i årene etter.
Og ja, jeg er fremdeles ganske så ensporet i musikksmaken, selv om jeg har spedd på samlingen med det meste fra Coldplay og Madrugada.
Det er liksom bare så få mannlige stemmer som kan måle seg med Bono`s i mine ører
[...] en tid tilbake lurte nemlig nattblogger Atlepatle på hva som formet min musikksmak og Fru W/Kristin lurte litt senere på om jeg “alltid fant musikk og puste til”, siden [...]